Light Wand

Ja, da har vi feiret 17. mai. Fem dager på rad, samt på den Valencianske måten. Det tilsvarer mye av det samme som i Norge; nemlig å bli vekket tidlig på morgenen av "korpsmusikk", traske i byen fra morgen til kveld, spise usunn mat samt se festkledde folk overalt. I tillegg kan man legge til la Mascleta, kinaputter, gigantiske figurer og generell gatefest. 

La oss ta det fra begynnelsen. Hele herligheten kalles Las Fallas, som kan oversettes til norsk som nederlagene. Bare det i seg selv er litt underholdende. Hva det egentlig betyr har jeg ikke helt oppfattet. Konseptet er i alle fall at man har en stor fest til ære for Saint Joseph, den jordiske faren til Jesus. Dog jeg er litt usikker på om dette er noe han ville støttet (vi kommer tilbake til dette senere). Når man spør en innfødt hvorfor man feirier fallas får man litt vage svar, det er tydeligvis ikke så viktig lenger. Men festen i seg selv er viktig for Valencia og man begynner feiringen mange uker i forveien. En uke før herligheten starter for alvor er det duket for la Mascleta. Dette er en begivenhet som foregår på den største plassen i sentrum, foran alle de viktige bygningene, og tiltrekker seg mange tusen mennesker hver dag. Opplegget går ut på å høre masse smell etter hverandre. Jupp, du leste riktig. Det kan sammenlignes med fyrverkeri, men det er ikke akkurat det. Man ser noen glimt i ny og ne, men det viktigste er å høre smellene. Og de er høye. Dette foregår i 5 minutters tid, og så er det ferdig. På kvelden er det vanlig fyrverkeri i 20 minutters tid. Når så endelig festen har kommet er det slik at "alle" gatene i Valencia pyntes og det settes opp store figurer midt i gaten. Helst sperrer vi av hele gaten, rett og slett fordi det er mest praktisk. Da kan vi samtidig sette opp opptil flere partytelt, et par utedoer samt en scende av over middels størrelse. Og så begynner festen. Den er "spandert" av lokalbefolkningen, dvs de som bor i hver gate som har en falla. En falla kan være flere ting; en stor (eller litt mindre figur) som står i gaten, eller en jente som har kledd seg opp i tidenes mest pyntete antrekk. Størrelsen på fallaen, figuren, avhenger av hvor mye penger beboerene i gaten har spyttet i pengesekken. Jo større figur, jo mer penger. Dog, jo mindre figur, jo mer penger brukes det på fest. Større figur og bedre fest er derfor omvendt proposjonale. På festen har alle på set matchende fleecegensere med gatens navn på og så koser de seg med paella, sangria og Mercadonas finest. Tilslutt brenner de figurene og så er festen over.

La oss illustrere med noen bilder!

En falla under konstruksjon

Vi leker ikke falla!

Det er meningen at fallaene skal ha et budskap, men det er ikke alltid like
lett å skjønne hva budskapet er...

Leonardo!

 
Fallaer som går i tog. Mange av dem og lange tog. De holdt på i minst 6 timer!

Leonardo i brann!

Jeg hadde besøk av Annika under fallas, og her sitter vi i toppen av kirketårnet.
Fra venstre; Jokubas, meg, Oscar og Annika (alle fra fjorårets prosjekt)

 Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

Inntil videre i alle fall. Tenkte jeg skulle dele et par bilder av min kjære hybel. Det er usedvanlig ryddig på bildene, så da kan dere jo tenke dere hvordan det ser ut til vanlig ;) Neida, bare tuller. Men hvis jeg skulle bodd her litt lenger så hadde jeg nok mest sannsynlig gått til innskaffelse av et par hyller til, for det er det manko på. Ergo står ting litt mer på gulvet og skrivebordet enn det kanskje burde ha gjort!

Legg spesielt merke til hvordan "dynen" stikker ut av dynetrekket. Ingenting matcher heller.  Om sommeren sover jeg kun i laken med et trekk overog selv det er for varmt, men da matcher i  alle fall lakenet, overtrekket og putetrekket! 

Som jeg prøvde å si; jeg har ingen hyller så alt ender enten på skrivebordet, nattbordet eller gulvet. 

Her er unnskyldningen at jeg nettopp har kommet tilbake fra Norge. Det finnes heller ingen knagger på rommet mitt, så skapdørknotten gjør underverker i stedet.

Badet! ikke tro at dorullholderen fungerer! Bidéet kunne de også godt spart seg for!

Stuen. Legg merke til det gjennomsiktige plastikkbordet. Det er nesten usynlig!

Beviset på et møblert hjem!

Spisestue. Det skal også nevnes at vi har en tv og en ganske fin "bokseksjon" som jeg glemte å ta bilde av. Gulvet er også viktig å merke seg da man går med utesko inne og flisene, eller hva enn det er, gjør det umulig å se hvor skittent det faktisk er. For det er skittent. Skikkelig skittent. Og fordi vaskemidlene i Spania bare drar skitten frem og tilbake, så blir det ikke rent heller. La oss si det sånn at man går med tøfler inne, minst.

Kjøkkenet. Legg merke til oppvaskmaskinen som kun blir brukt en gang i skuddåret, når man har besøk. Vi har nemlig ikke nok servise til at vi kan ha noe stående på vent i oppvaskmaskinen.

Kjøkkenet sett fra andre siden. Her kan det nevnes at matavfallet henger i en pose på døren. Kjempesmart! Samtlige fluer, insekter andre dyr er fornøyde med denne ordningen. Jeg anser meg selv hverken som et dyr, insekt eller en flue i denne sammenhengen!

Ytterdøren. Se på den flotte låsen som strekker seg fra tak til gulv. Og dørklokken på siden har videofunksjon så man kan se hvem som ringer på. Veldig fascinerende.

Utsikt fra rommet mitt. Det ser ikke så spennende ut, men jeg liker det. Det blåser mye her og da hører jeg trærne. Det ligger også en barneskole et steinkast unna, så man har gleden av å våkne opp til et rabaler hver morgen!

Yes, da har dere fått sett hvordan jeg bor. Det er ikke alt som er like imponerende med leiligheten, men sammenlignet med mange andre spanske leiligheter jeg har sett, så er denne en av de bedre. At ikke sengetøy matcher eller passer er bare detaljer. At spanjoler ikke tar av seg skoene inne er en uting, men lite jeg får gjort noe med, og konseptet med å ha matavfall hengende på kjøkkendøren skal jeg prøve å avskaffe etterhvert. Bildene her er ikke superbra, ikke så lett å vite hvilken vinkel man skal ta fra og det er lett å være etterpåklok. Håper det allikevel gir et lite inntrykk av hvordan det ser ut der jeg bor. Hvis det er noen andre steder det ønskes bilder fra er det bare å rope ut! Eg har de bra, eg e fornøgd og glad!

Jeg har lovet å holde meg unna demonstrasjoner. Jeg gjorde mitt beste. I går skulle vi nemlig på musikal, men i det jeg går opp fra metrostasjonen kommer jeg midt i en demonstrasjon. Jeg kom ikke midt i den da, den var på veien til teateret, så jeg endte opp med å gå en annen rute dit i stedet. Men nærme nok. Og det var mange folk, helt vilt. Nesten som på 17. mai i Norge hvis du hadde byttet ut flaggene med bannere hvor det stod "R.I.P escuela publico" som betyr; hvil i fred, offentlig skole". Det er visstnok sånn at de offentlige skolene ikke har noen penger igjen og de trues med å legges ned. Jeg skjønner frustrasjonen og er imponert over antallet som møtte til demonstrasjon. Jeg er også imponert over hvor rolig at gikk for seg, og er fullt klar over at dette ikke alltid er tilfellet. 

Men jeg kom meg altså til teateret, møtte de andre og satte oss i setene våre, men vi fikk bare sitte der i noen minutter før vi måtte opp og danse. Teateret hadde nemlig to "oppvarmere" som spilte "I gotta feeling" hvor det var obligatorisk og synge og danse med. Det satte i alle fall god stemning i salen! Så begynte musikalen og vi satt spente og prøvde å følge med på hva som ble sagt. Lettere sagt enn gjort;  vi er fremdeles ikke helt sikker på hendelsesforløp og generelle realsjoner mellom skuespillerne. Men det gjorde ingenting. Det var, sjokkerende nok, mange sanger, og selv om de var på spansk så var de catchye og fine,og de 20 danserne på scenen bidro også til å gjøre det hele fantastisk. Universell humor er også et bra konsept, som gjorde at vi andre også kunne le i ny og ne ;) Mest lo vi fordi de andre lo, eller fordi de gjorde noe rart på scenen selv om vi ikke helt skjønte hva. 

I've got a feeling... OOOOOOOOOOOOOhooooooooooooo! ;D

Ja, du leste riktig. Tenkte jeg skulle avsløre alt innholdet i dette innlegget med en gang, så slipper jeg å gå rundt den berømte grøten jeg til stadighet brenner. For vi hadde julemiddag med den norske gjengen her om dagen, og i den anledning skulle jeg lage riskrem. Det innebærer jo at man også må lage grøt, noe jeg ikke er så altfor flink til. "Men du må jo røre i den", sier folk. Ja, jeg er klar over dette, men å røre i en kjele i 10 + 45 minutter frister ikke alltid like mye. Men jeg rørte og rørte, og hadde på svakeste varme, og allikevel kjente jeg plutselig en hinne som lå på bunn. Der hadde den brent seg gitt. Så jeg puttet det i en annen kjele, brukte kanskje 20 minutter på å vaske den brente kjelen (her vasker vi helst med svamp og kaldt vann=kjempekombinasjon) og begynte på nytt igjen. Denne gangen fikk jeg et hett tips av mor om å la den koke opp, la den bli stående, koke mer, la den stå osv. Så jeg gjorde det, men tror du ikke den brente seg igjen da? Dog ikke like mye som sist gang. Så jeg sa meg fornøyd, jeg hadde jo tross alt brukt et par timer på dette, blandet litt av den "endamerbrentegrøten" inn i den "littbrentegrøten" og sa meg ferdig med prosjektet. 

I hvertfall. Jeg bor for tiden i Spania og det har sine fordeler og ulemper. Mest fordeler, noen kjipe ulemper. Å dusje er et mareritt; er det varmtvann eller er det ikke? Vil minibanken sluke kortet mitt eller ikke? Kan jeg gå i t-skjorte ute, eller må jeg ta med genser? ;) Dere skjønner sikkert tegningen. Men jeg har en greie jeg brenner ganske hardt for. Hvis man flytter til et annet land, bør man prøve å lære seg det lokale språket så fort som mulig. I dette tilfellet går ikke det så veldig bra, fordi det undervises lite i valenciansk. Men spansk derimot er det håp for. Og spesielt fordi jeg er så heldig å ha det som et fag på skolen. Men det er ikke så lett å lære seg et nytt språk som jeg håpet. Det er ganske vanskelig, og det gjør ikke saken enklere når spanjolene sverger på å bruke en spesiell form for verbet når de føler noe eller er usikker på noe. Og det er her overskriften snart blir forklart. For da vi i en spansktime her om dagen skulle lære om subjuntivo og jeg ble spurt opptil flere ganger om jeg kunne lage noen setninger i denne "bøyningen" uten at jeg klarte det, følte jeg det obligatorisk å rekke opp hånden da hun spurte om det var noen som ikke skjønte dette. Så hun kom ned til oss (tyskeAnnika og meg) og begynte å forklare. Det var fremdeles ganske gresk for min del og hun bestemte seg da for å gi meg noen eksempler på norsk. Som om det var den mest naturlige ting i denne verden. Hun snakket veldig bra, men det tok allikevel noen sekunder før jeg klarte å oppfatte at det var norsk hun snakket. Vi kan vel på en pen måte si at jeg var mildere sjokkert etter denne hendelsen. Viser seg forresten at den nordmannen hun har snakket om i timene er hennes ektefelle! 

VI RESIRKULERER! Det er i alle fall det de jeg bor med tror. For virkeligheten er en helt annen. Som alle andre spanjoler har vi selvfølgelig tre forskjellige søppeldunker på kjøkkenet. Eller; vi har bare to da. Mye smartere å henge matavfallet og det andre uorganiske i en pose på døren, sånn at alle fluene kan boltre seg oppi der. Søppelkassen med lokk har vi nemlig spart til pappkartonger og plast. Jupp, de skal i samme pose, uansett hvor ulogisk det er. Den siste søppelkassen aner jeg ikke, men jeg har sett noe glassflasker og sånt oppi. Dere skjønner sikkert problemstillingen så langt. "Hva skal hvor?" Det har vært så problematisk for oss å skjønne, at da vi skulle lage kortfilm på skolen så valgte vi dette temaet. Hvis dere har flaks og jeg klarer å legge den ved, kan dere se den under her. Hvis ikke er det ikke noe der. (Det er selvfølgelig jeg som skriver i begynnelsen av filmen og sorterer søppelet. Hovedrolleinnhaver vil jeg nok kalle meg selv, og jeg venter i spenning på at Hollywood skal ringe. Det faktum at det tok noen forsøk før vi klarte å sortere søppelet riktig og få det til å se "ok" ut, er ikke så viktig). Dere kan se de tre søppelkassene man kan velge mellom på skolen, i filmen. Type gule poser, blå poser eller sorte poser. Det står som oftest ikke hva som skal hvor, så dette er noe man rett og slett må pugge; ergo denne filmen. Snurr film!

I hvertfall. Når man endelig har sortert avfallet dit man tror det skal være, så gjenstår det bare å kaste riktig pose i riktig dunk. Og det høres sikkert lett ut, men den gang ei. Greit nok med de dunkene som har innkasthull formet etter flaske og lignende, men resten er et mareritt. Så jeg har gjort det enkelt og valgt meg ut en dunk hvor alt søppelet mitt går i. Jeg tror, og håper, det er den dunken hvor alt mulig rart går, men jeg er virkelig ikke sikker. Venter i spenning på den dagen alt søppelet mitt er hentet ut fra dunken igjen og plassert foran inngangsdøren min. Du vet, sånn som man gjør i Donald!

Vi er alle enige om at tiden flyr. Som både fulger og en gjenstand som blir kastet i luften. Det er sikkert flere ting som flyr, men jeg gidder ikke å ramse dem opp. Det er liksom ikke så viktig. Det som er viktig er at jeg begynner å skjønne meg på spanjoler. Jeg har sluttet å bli overrasket når det skjer sære ting. For det skjer sære ting hele tiden, men siden jeg har sluttet å bli overrasket, så har jeg også sluttet å huske på dem. Bittert. Jeg får begynne å bli overrasket igjen. 

Dog jeg kan fortelle om en artig ting. Det har seg nemlig slik at jeg synes det er ufattelig gøy å gå i matbutikker i utlandet. Selv etter et par måneder i samme land. Så jeg går i matbutikken og ser på alt det rare de har. Ler litt når man kan kjøpe dypfryst ferdigopphakket hvitløk, men innser at man sikkert kan det i Norge også. Irriterer meg når det ikke går an å kjøpe en vanlig langkost til gulvvasken for det de bruker her, funker ikke. Ikke litt en gang! Man drar rett og slett skitten frem og tilbake og når man har gjort det lenge nok dannes det et belegg på gulvet. N I C E! Men det var ikke det jeg skulle fortelle om. For jeg går sjeldent forbi brødhyllene. De er lite spennende fordi alt brødet er hardt og kjipt, rett og slett. I Norge kaller vi det loff. Men nederst i hjørnet har de likevel noen hyller med småkaker og lignende liggende i plast. Dette har vekket nysgjerrigheten min et par ganger (sukkeravhengig som jeg er), men til den stive prisen av 3,6 euro har jeg alltid gått videre. Helt til jeg leste det med litt mindre skrift. Pr kg, stod det. Jadda, her kjøper vi småkaker i løsvekt. Så nå har jeg endelig fått prøvd noen av småkakene jeg har sett på. De var ikke så gode, men det var ikke så overraskende. Vi snakker tross alt Spania :p

Jupp, du leste riktig. Det slo meg her om dagen at jeg burde begynne å ta bilde av all den sære parkeringe jeg ser her i byen, for dem er det ikke få av. Så i natt fant jeg et klassisk tilfelle av lukeparkering:

Dette er bilen vi skal le av:

Og dette er grunnen:

Foran!

Bak.

Men vi skal ikke le for hardt for det kan hende at han kjenner bilen foran, og siden den står rett foran et fotgjengefelt er det håp. Men dette er som sagt ikke et unormalt syn, og det er helt normalt å parkere i et kryss. Null stress. Midt i en rundkjøring også, og ikke nærmest midten, men i en av filene rundt. Skjønner jeg må få dokumentert det ordentlig en dag.

En annen ting som slo meg i dag var konseptet med varme. Alt kan gjøres ute, for det regner jo knapt i dette landet (dog når det regner, så regner det ordentlig også). Så da jeg gikk hjem fra fotballtrening i dag, ja, du leser riktig, så gikk jeg forbi et korps som hadde rigget seg til ute og spilte. Midt på skinnene hvor metroen har pause. Igjen, klassisk Spania. Jeg gikk også forbi den eldre garde ved det lokale klubbhuset. Der sitter de hver ettermiddag og spiller pengespill, enten poker, blackjack eller noe ludolignende greier.

Det er også vanskelig å ikke skulle nevne alle automatene som er her. Brus og sjokolade. Phett nok , det har vi i Norge også. Isautomat. Me like of course. Kaffe; heller ikke unormalt i Norge. Automat for påfylling av telefonkort; kjempesmart. Spesielt siden de ikke har noen døgnåpne 7-11 eller Narvesen. Men hamburgerautomat tar virkelig kaka.

I rest my case!

De har grøt i Spania også. Den er bare vannet ut, kald og uten smør. Og så spiser de den som dessert. Bare se her:

Grøt på spansk

Ellers kan jeg fortelle at jeg har blitt ihuga fotballfan. Más o menos i alle fall. Omveltningen skjedde da vi så Valencia mot Chelsea på Mestalla. Jeg leser på Wikipedias sider at stadionet kan ta 55k mennesker, og vil si at vi ikke var så langt unna det tallet sist onsdag. Men det var god steming, og i følge de andre var det en bra kamp. Personlig, som uerfaren fotballentusiast, syntes jeg egentlig Valencia spilte skikkelig dårlig i første omgang før det tok seg opp i andre omgang, men hva vet vel jeg.

Valenciasupporterne oppstilt for fotografering. Spente og nervøse før kveldens kamp.

Utsikten vår.

Vi skjønner alle hvordan dette går. (1.omgang)

Jeg har til og med vært så nerd at jeg har sjekket ut kampoversikten for Valencia frem til jul og planlagt å gå på opptil flere. Hjelper på når man har fått seg trøye, da blir fotball ekstra morsomt. Jeg vurderer faktisk å gå til anskaffelse av en short også, bare for å dra den helt ut. Satser på at butikken har et nytt tilbud til neste interessante kamp av typen; kjøp for mer enn XXeuro og få en billett på kjøpet. Da kan jeg stille i fullt antrekk neste gang klassen spiller fotball også. For å spille fotball i 1,5 timer med 33 grader i luften er ganske smertefull, hvertfall med løpetights som eneste alternative underdel.

For å oppsummere; vi har fremdeles over 30 grader her med strålende sol og ingen skyer. Suckers. ;)

Lidl. Tenk at vi er venner du og jeg. Dagens middag kommer derifra. En herlig og velsmakende rett fra Asia nemlig Chop suey. Jeg lar bildet tale for seg selv.

Se hvordan den roper mot deg; "spis meg, spis meg" MMM, nam.

Hei, og velkommen til min nye matblogg. Her vil jeg skrive om all maten jeg lager og spiser, for jeg synes det er så veldig spennende. Først ut tenkte jeg vise hvordan jeg lager pannekaker. Dette er ikke så vanskelig som dere kanskje tror. Bare litt egg, melk og mel som skal til, og så har man en heidundrande fest. "Slik gikk det til da jeg lagde pannekaker sist"

Her ligger pannekaken og godgjør seg i pannen!

 
Hva skal man med stekespade når man har slik en sleiv!

"voila". Pannekakene lekkert dandert på tallerken!